Tre som brensel

Tre er en av de mest tilgjengelige og fornybare energikildene vi har i dag. Det er en viktig ressurs i kampen mot klimaendringer når det brukes på en bærekraftig ansvarlig måte. Her kan du lese mer om hvordan tre som brensel fungerer, og hva det betyr for miljøet.

Tre og CO₂

Ved forbrenning av tre frigjøres den CO₂, som treet tok opp under sin vekst. Dog er det viktig å forstå at det er en tidsmessig forskyvning i prosessen, hvor CO₂-utslippet skjer ved forbrenning, men det kan ta flere tiår før de nyplantede trærne opptar den samme mengden CO₂. Denne tidsforskyvningen betyr at treavbrenning er del av en langsiktig karbonkretsløp, hvor det er balanse mellom utslipp og opptak av CO₂.

I den vestlige verden har vi for eksempel sett en markant netto-tilvekst av skogarealer, noe som er positivt for CO₂-opptakelsen, og det viser en politisk vilje til klokt å redusere menneskers CO₂ ved å utvide skogarealene. Ifølge Danmarks Statistik er skogarealet i Danmark nesten fordoblet de siste 100 år, og den årlige netto-tilveksten betyr at vi har mer tre, som binder CO₂, enn vi feller.

Det er dog viktig å huske at utslippet av drivhusgasser ikke er et lokalt problem, men en større, kompleks og global problematikk. På globalt nivå er skogtilveksten dog ikke like markant, og det understreker viktigheten av ansvarlig skogforvaltning på tvers av landegrenser. At skoger fortsetter å vokse og oppta CO₂ er en viktig faktor for å sikre at bruken av tre som brensel ikke medfører en permanent økning av CO₂-nivået i atmosfæren (Kilde 1, 2, 3, 4, 14)

Moderne peisovner er energieffektive og behøver vesentlig mindre brensel for å oppnå samme varmeeffekt som gamle ovner. Det meste ved brukt i boliger kommer primært fra egen hage, eller skogen - Altså kommer den ikke fra tretårn og fra utlandet, der i øvrig bidrar til hogst av skoger (kilde 5). Dette skal ses i sammenheng med skogtilveksten. Det er en rekke ekspertvurderinger fra Københavns Universitets avdeling for Skov og Landskab ved Institut for Geovidenskab og Naturforvaltning, som her svarer spesifikt på spørsmål om utslipp av CO₂.

Les mer her: Videnstjeste.ku.dk

Når treet avbrennes

Det er meget stor forskjell på hvor godt veden utnyttes. En åpen peis utnytter kanskje bare 10-15% av treets energi (kilde 11), mens en moderne peisovn eller pelletsovn, som oppfyller de gjeldende EU-normer, med effektiv forbrenningsevne gir varme tilsvarende 75-88 % av treets energi. Du
skal altså bruke mindre tre for å få den samme varmen med en moderne ovn.

Effektivitet og teknologi

Moderne peisovner har høyere forbrenningseffektivitet, bruker mindre ved og har lavere utslipp sammenlignet med eldre modeller, hvilket vil redusere den samlede miljøpåvirkningen. Moderne peisovner er blitt vesentlig forbedret med hensyn til effektivitet og
forbrenning. En moderne peisovn bruker typisk 25% mindre ved enn en eldre modell. Ifølge lovgivningen må en peisovn maksimalt slippe ut 5 gram partikler pr. kilo tre, som avbrennes. Dog har en moderne dansk peisovn gjennomsnittlig et utslipp på cirka 2,5 gram partikler pr. kilo tre, hvilket i mange tilfeller er enda lavere (kilde 6). Aduro Hybrid og Aduro Pelletsovner har enda noe lavere utslipp, da pelletsdriften er mer jevn og optimalisert. Nye
peisovner reduserer den lokale partikkelforurensningen markant opp mot 70% eller tre til fem ganger så mye. Det er både godt for miljøet utenfor hjemmet og for inneklimaet (kilde 13).

Les mer her https://mst.dk/publikationer/2025/februar/mudp-clean-air-testzone

Peisovner og partikler innendørs

Det er ingen grunn til å frykte innendørs partikelforurensning når man bruker sin peisovn. Utslipp av partikler til stuen kan unngås, hvis man åpner døren forsiktig når det legges ny ved på, og har en moderne, vedlikeholdt peisovn og en skorstein med et godt trekk. Debatten om innendørs partikelforurensning mangler altfor ofte de riktige proporsjoner.

Steking av bacon utleder langt flere partikler til hjemmet enn peisovner. Faktisk seks ganger så mange partikler som peisovnen i verste fall gjør. Det fremgår av et ministersvar til Folketingets Miljøutvalg. Samme svar forteller at den innendørs forurensningen fra en peisovn maksimalt tilsvarer
at man har ett stearinlys tent i stuen (kilde 12).

Man kan helt unngå at partikler fra peisovnen spres i stuen. Det handler bl.a. om korrekt opptenning etter top-down-metoden, et godt trekk i skorsteinen og langsom åpning av ovnsdøren når det skal legges mer tre i ovnen. Og endelig er det velkjent at man bør lufte grundig ut for generelt å skape et godt inneklima i boligen.

Gjenplanting og skogsdrift

Hvis feltet tre erstattes av nye trær, kan CO₂-opptaket opprettholdes over tid. Hvis avskoging skjer uten gjenplanting, kan balansen forstyrres. Danmarks skogareal har vært stadig økende gjennom de siste tiårene. Ifølge Danmarks Statistik er skogarealet nesten fordoblet de siste 100 år, fra 322.000 hektar i 1923 til 630.000 hektar i 2022, noe som tilsvarer 14,7% av landets totale areal (kilde 7).

Denne veksten er i tråd med Folketingets mål, vedtatt i 1989, om å fordoble Danmarks skogareal innenfor en periode på cirka 75 år, så det når opp på 1.075.000 hektar (25% av Danmarks areal). Siden da har skogarealet i gjennomsnitt vokst med over 3.000 hektar årlig, fra omkring 532.000 hektar til de nåværende cirka 642.979 hektar (kilde 8). Denne utviklingen indikerer en positiv tendens i skogtilveksten i Danmark, noe som er avgjørende for bærekraftig skogsdrift og CO₂-opptak.

Når tre brennes, frigjøres den lagrede CO₂ umiddelbart til atmosfæren. For å gjenoppta denne mengden CO₂ kreves det at nye trær vokser opp og binder karbonet gjennom fotosyntese, en prosess som kan ta tiår avhengig av treslag og vekstbetingelser. Denne tidsmessige forskyvningen kan medføre en midlertidig økning i atmosfærens CO₂-nivå, noe som understreker viktigheten av en bærekraftig skogforvaltning med kontinuerlig skogtilvekst. Ifølge Dansk Skovforening kan et stort løvtre på 100 år binde omkring 4,3 tonn CO₂. Dessuten kan en hektar nyplantet skog med tiden ta opp cirka 11 tonn CO₂ årlig, tilsvarende utslippet fra cirka to dansker (kilde 9).

Yngre trær i vekstfasen tar opp mer CO₂ enn eldre, modne trær, som til slutt dør og frigjør sitt CO₂-lager tilbake til atmosfæren gjennom nedbrytning. Derfor er det avgjørende
å sikre en konstant skogtilvekst ved å plante nye trær, når gamle felles eller dør, for å opprettholde en balanse i CO₂-regnskapet (kilde 10). En bærekraftig skogforvaltning, som sikrer kontinuerlig skogtilvekst, er derfor essensiell for å minimere den midlertidige ubalansen i atmosfærens CO₂-nivå forårsaket av treavbrenning. Dette innebærer gjenplanting av trær i samme takt som de felles, noe som bidrar til en mer stabil CO₂-balansen over tid.

Peisovner og forsyningssikkerhet

Peisovnens rolle som et viktig element i hjemmets varmeforsyning har nylig kommet i fokus på en alvorlig bakgrunn. Krigen i Ukraina og den derav følgende energikrisen i 2022 og 2023 viste at peisovnen er den sikre forsyningskilden når det blir knapphet på energi i form av olje, kull og gass. Alene det faktum at peisovnen er den eneste varmekilden, som er uavhengig av elektrisitet, illustrerer at vi i en tid med cyberangrep på de vestlige lands infrastruktur og energiforsyning må tenke i alternativer til de løsningene vi hittil har tatt for gitt. Samtidig er tre – i motsetning til de
fossile brenslene – en fornybar energikilde, som vi kontinuerlig kan produsere mer av i vår del av verden, hvor vi år etter år har en betydelig tilvekst av skog. Derfor er peisovnen et viktig bidrag i vår forsyningssikkerhet.

Kilder: