Levende ild har for oss mennesker en spesiell tiltrekningskraft, og helt instinktivt dras vi mot den. Den skaper en følelse av trygghet, og når vi samles om de dansende flammene, oppstår det en spesiell magi som kan virke hypnotiserende for både barn og voksne.
Det er dog ikke helt uten grunn, at vi opplever denne tiltrekningen. Gjennom årtusener har ilden hatt en beskyttende og varmende effekt for oss mennesker. Ilden fungerte opprinnelig som en lyskilde til å holde rovdyr på avstand, og den ga oss mulighet til å lage mat og holde varmen. Når vi i dag tenner bål, opplever vi derfor en følelse av trygghet og nærhet, og ilden blir ofte et samlingspunkt for sosiale interaksjoner.
Ilden endret våre søvnmønstre
Ifølge et forskningsstudie innen kognitiv evolusjon har ilden dog ikke kun hatt en praktisk funksjon gjennom tiden. Den har spilt en viktig rolle i utviklingen av den menneskelige hjernen. Psykolog Frederick L. Coolidge fra University of Colorado forklarer at skabelsen av kunstig lys fra den levende ild endret våre søvnmønstre.
Ettersom ilden holdt rovdyr på avstand, ble det mer sikkert for mennesker å hengive seg mer til REM søvnstadiet, hvor drømmer er mer levende og hjernen styrker “prosessuelle minner”, hvilket gjør mennesker i stand til å bevare ferdigheter og gjenta tidligere innlærte oppgaver. Moderne mennesker bruker 25% av søvnen i REM søvnstadiet, sammenlignet med opptil 15% for aper, hvilket blant annet har styrket vår evne til å lære flertrinnsoppgaver som f.eks. fremstilling av verktøy.
Evnen til å tenke på flere ting på samme tid
I tillegg tyder det på, at ild har styrket vår evne til å tenke på flere ting samtidig og relatere dem til hverandre, hvilket er viktig for å kunne forestille seg og utføre kompliserte planer. Ifølge en annen psykolog, Matt Rossano fra Southeastern Louisiana University, oppnådde små sosiale grupper for første gang denne mentale tilstanden for noen 100.000 år siden rundt bålet.
Den levende ild har gjort det mulig for oss å klare de oppgavene vi blir stilt overfor, og den har således spilt en viktig rolle i utviklingen av det menneskelige sinn, som vi kjenner det i dag.
Studiet har forsket i kognitiv evolusjon – et felt som samler psykologi, antropologi, nevrovitenskap og genetikk. Kilde: Smithsonian.com
